Kokrobite beach og kvardagen i Ghana

I dag er det onsdag, vi er i Swedru for aa delta paa obruni-mote, og eg hadde nett skrive eit langt innlegg paa bloggen. Saa gjekk strommen. Det er vel igrunn eit bra bilde paa korleis ting fungerar her i landet, og ein unskyldning for kvifor innlegget no blir litt kortare.

I helga var vi 11 frivillige som reiste saman til Kokrobite beach, og hadde ei herleg helg i Big Mills backyard. Fredag unna vi oss ein pizza paa italiensk resturant, det gjorde godt! Elles sola vi oss, bada, og var paa reaggy-party. Moro med ghanesarar som har spart i 13 aar for aa faa den riktige sveisen! Utanom oss 11, var det fleire frivillige fraa andre organisjansonar der, saa det var kvite aa sjaa paa alle kantar. Vi budde i eit sommarhus med ganske lav standar, men for oss var det nesten som aa bu paa luksushotell. Veldig greitt aa treffe andre frivillige baade i helger og paa onsdager, saa masse kule folk!

Sondagskveld kom vi tilbake til Kwakukrom, og det var klart for vaar nye kvardag igjen. Den gaar for det meste med til aa staa opp tidlig, skubbe ungar, ta "bucketbath", prove aa laere vekk litt engelsk, leike, synge og leike litt til. Ting gaar litt over stokk og stein, men saann er det her i landet. Ungane kan skremmande lite, men vi skal i alle fall greie aa learer dei alfabetet. Naar dei forst faar til noko, lyser dei opp, og vi faar mot til aa staa paa vidare. Mangelen paa skulemateriell gjer undervisninga vanskeleg, men vi haaper paa aa faa tak i penn og papir til alle ein gong i naeraste framtid.

Obroni phone

Endelig fikk vi komt oss paa internett igjen. Det var ikke saa enkelt som vi hadde tenkt. Naa har vi forst gaatt i en halvtime for aa komme til nabolandsbyen vaar, og derfra tatt en overfylt og falleferdig taxi til en enda litt storre landsby der vi kunne ta nok en overfylt trotro/minibuss til Swedru.

Landsbyen vaar ligger midt i jungelen, omtrent saa langt fra sivilisasjonen som det gaar an aa komme. Men det er en nydelig landsby, mye finere og reinere enn andre landsbyer og byer i Ghana som generelt er veldig stygge. Naar vi kom fram paa fredag var hele landsbyen samla, og alle ungene sang oss velkommen. Med en gang vi kom ut av bilen sprant de mot oss og klemte oss. Det var ganske heftig. Vi fikk ikke saa masse tid til aa komme oss paa for vi maatte haandhilse paa alle viktige personer i landsbyen og overvaere tilbedelse av forfedrene. Det foregikk ved aa helle en eller anna form for sprit paa gulvet.

Hovdingen, som vi bor hos, er en veldig hyggelig mann. Det er fantastisk aa ha han der, for han er litt bereist og skjonner derfor hva slags forhold vi kommer fra. De andre innnbyggerene er og veldig hyggelige, men vi foler oss litt beglodde. Naar vi skulle vaske klaer kom halve landsbyen for aa se hvordan vi gjorde det, og de tok ikke et hint om at vi kanskje ikke ville gjore det offentlig.

Vi har verdens mest fantastiske "bror" og "soster" som tar seg veldig godt av oss, Alwin og Dorothy. Vi har fatt en haug nye kallenavn, for det meste Madame, som er det ungene paa barnehjemmet konstant kallar oss. De kaller og Jorunn sister Yaayaa og Kjersti sister Aqouse(?) etter ukedagene vi er fodt paa. Guttene i landsbyen kaller oss Miss White og Obroni, som betyr kviting, og av en elle anna grunn Mama.

Ungene er herlige, og de er allerede blitt veldig glade i oss. naa er vi paa vei til ei strand sammen med en gjeng andre voulenteerer, og ungene lurer nok allerede paa hvor vi er. Det skal bli godt aa komme seg vekk litt, men vi kommer til aa savne de.

Skal prove aa legge ut bilder neste gang, men internett er litt upaalitelig.

Hadebra, Accra

No har vi vore ete middag med gjengen for siste gong. Det er litt trist, for folka her er heilt fantastiske! I morgon skal vi reise kvar til vaart, og vi skal forlate elektrisitet og innlagt vatn. Spennande! I gaar hadde vi ein veldig morosam dag med spraakkurs, trommekurs og afrikans dans, for vi reiste paa rastafarian beach party om kvelden. Dei afrikanse rytmane er herlege! I dag har vi laert aa koke eit par ghanesiske rettar, med blanda resultat. Dagane her i Accra har vore supre, saa no faar vi sjaa korleis det blir aa flytte til Kwakukrom. (Skal prove aa faa lagt ut bilde neste gong)

Stort haar og store sneglar

No er det tysdag, og klokka er kvart paa fire. Vi kom til Accra seint sondag, og oppdaga fort at den sote fyren ved sidan av oss paa flyet ogsaa skulle vere voluentor her. Vi blei frakta til The Pink Hostel, og her skal vi vere fram til fredag. Saman med oss er det 32 andre voluentorar, fra Noreg, New Zealand, Irland, England og Nederland. Masse kjekke folk! Dagane gaar unna med informasjonsmoter paa formiddagen, med vaar fantastiske Big black mamma, Tina. Ei herleg dame som laerer oss masse om landet og folket, og som vi kan kontakte seinare om det er noko vi lurer paa. Elles har vi vore paa bytur, besokt fleire marked, minnesmerke over den forste presidenten i Ghana, og vore ein heil ettermiddag paa stranda. Vi renn vekk her nede, saa det var deilig aa bade! Daa vi gjekk av flyet her i Ghana, var det 50 grader heitare enn daa vi gjekk paa i Oslo, og vi merka at haaret vaart voks med luftfuktigheten. Kjersti holdt paa aa svime av daa vi motte paa fem gedigne sneglar paa markedet, like store som rotter, men elles har alt gaatt bra.

I Ghana faar folk namna sine etter kva vekedag dei er fodt, saa Dagrun og Karen, vi lurer paa kva vekedag vi kom til verda?

Ghanaeventyr

Søndag er det endelig klart for avreise til Ghana. I 4 måneder skal vi bo og jobbe på et barnehjem i en liten landsby som heter Kwakukrom ca 80km fra Accra. Vertsfamilien vår består såvidt vi forstår av seks voksne ghanesere. Der er verken strøm eller vann, så det kan bli en interessant opplevelse. Den første uka skal vi være i hovedstaden sammen med andre frivillige og delta på trommekurs, lære noen lokale gloser og forhåpentligvis bli litt kjent med det ghanesiske samfunnet.

Forhåpentligvis er alle fly i rute så vi rekker flyet vårt videre fra London=)