Vaar siste veke i Kwakukrum

I dag er det onsdag, siste obrunimote, og berre fem dagar att til vi forlet Kwakukrum. Maandag reiser vi til Kokrobite for aa ha nokre dagar paa stranda, for Accra og heimreise sondag om ei og ei halv veke. Tida flyr! Vi bruker dei siste dagane saa godt vi kan, og prover aa faa gjort alt vi vil. Laurdag kjopte vi 15 truser, til veldig stor glede. Ungane hoppa opp og ned, og Cephas var spesielt nogd med si gule. Vi har ogsaa hatt mykje besok av andre frivillige, som endeleg har funne ein plass der tinga dei tok med fraa England kjem til nytte. Capsar, teikesaker, plakatar, ballar, hoppetau og ikkje minst ballongar har faat alle ungane i landsbyen til aa stroyme til barneheimen. Helsa er god, auge legast og vi naermar oss heimreise:)


Kate, Shaunna, Anna og Matt er paa besok, til stor begestring. Four obrunis coming!


Sjaa kor fint klasserommet har blitt!


Vaksinering paa gong. Mykje fungerar betre enn ein kanskje trur.


I dag tidleg vakna vi til synet av ein enorm stabel klesvask, og Alwin var saa nogn med arbeidet at vi maatte fram med kameraet. Haha! Legg spesielt merke til capsane.


Maandag var vi paa besok til Anna sin skule i Mepom, ville ungar!


Ballongfest i Kwakukrum.

Bilder fra nord

Her sover vi paa taket i Larabanga utafor Mole national park

Pumba!

Jordhyttene var veldig vanlig i nord. Dette er en stor utgave i landsbyen til Kate og Shaunna.







Etter lange bussturer, og naar en venter paa buss kl 3 om morgenen er det godt med en eggsandwich paa gata.

Denne frekkasen skremte Anna inn i et hjorne og stjal kjeks og tyggis av oss!

Mer mat mens vi venter paa bussen.

Diverse action i Ghana

Nord var herlig! Tidlig torsdag morgen reiste vi til Swedru, veldig klare for nesten ei uke ferie. Vi maatte sitte i en trotro i 3 timer (begynner aa bli vant til aa vente naa) for aa vente paa at den skulle fylle seg opp foer vi endelig kunne reise til Kumasi. Heldigvis hadde vi god tilgang paa fanice og appelsin, saa vi klarte oss bra:) I Kumasi hadde vi vaart beste maaltid i Ghana saa langt, pizza, sweet and sour og kylling. Fantastisk!

Vi maatte tilbringe ganske mange timer i trange busser, men opplevelsene gjorde det absolutt verdt det. Lordag reiste vi fra Tamale til Larabanga, en liten og rar landsby rett utafor Mole national park. Stemningen var herlig! Vi sov paa taket paa et lite hostell dreve av to ganske kjente tvillingbrodre. Den ene broren motte vi mens vi venta paa bussen fra Kumasi til Tamale, han hadde faktisk vaert i Norge i februar!
Det foltes egentlig som vi var i huset til noen, men det var en koselig ghanesisk opplevelse. Vi kunne se utover hele landsbyen og hore paa bonnerop fra moskeen. Vi blei fortalt at 100% av befolkninga i den lille landsbyen var muslimer, og at de hadde sitt eget spraak, kun snakka i Larabanga.
Etter aa ha sjekka inn paa hostellet leide vi oss sykler (med mer eller mindre intakte bremser) og sykla til nasjonalparken. Bavianer kryssa vaar vei, bokstavelig talt, allerede for vi hadde komt fram, og etter vaart opphold i Mole har vi faatt nok av frekke bavianer.

Safarien var fantastisk! Vi saa elefanter, nydelige antiloper, ekte Pumba-vortesvin, og saavidt ei krokodille. Landskapet var og flott, helt annerledes enn jungelen i sor.

Mandag motte vi Kate og Shaunna, to venner fra introduksjonsuka vaar som hadde prosjektet sitt i en landsby rett utafor Tamale. De tok oss med til familien sin, der vi fikk oppleve aa spise TZ, en verson av den ghanesiske nasjonalretten Fufu. Vi fikk dobbelt opp, sia begge de to konene til vertsfaren hadde laga mat. Vi maatte ogsaa sitte paa gulvet og spise med hendene. En interessant opplevelse.

Tirsdag forlot Kate og Shaunna familien og prosjektet sitt for aa vaere med oss tilbake til sor for aa tilbringe noen dager med oss paa barneheimen, og for aa reise til Cape Coast. Etter ei begivenhetsrik uke var vi klare for noen rolige dager i Kwakukrum.

Det skjedde ikke. Torsdag morgen gikk vi til Abam for aa mote Shaunna og Matthew, som ogsaa har forlatt sitt prosjekt. Kate var dessverre sjuk og maatte bli igjen hos Anna, der de sover. Vi hadde akkurat kjopt oss fanice (igjen) og skulle til aa gaa tilbake til Kwakukrum da en fullstendig overlasta lastebil, som vi seinere fikk vite at var en ulovlig virksomhet paa rommen fra politet, kom kjorende i full fart. Vi hoppa ut av veien, men den hoye lasta tok opp i stromledningen som gikk over veien, festa til husmonet paa den ene sida. Stromledningen drog monet av huset, og Shaunna som stod rett under fikk planken rett i bakhodet, og uten at noen riktig saa hva som skjedde laa Jorunn plutselig i grofta med et kutt rett under oyet. Hele Abam kom styrtende til.

Det gikk heldigvis bra med begge to, og i ettertid maa vi innromme at hele sitasjonen var ganske morsom, paa en tegneserieaktig maate. Matt, som hadde kasta fra seg fanicen sin naar han skulle redde Jorunn opp fra grofta, fikk kjopt seg en ny, og vi kunne endelig gaa tilbake til Kwakukrum.

Ei fantastisk veke i nord

Vi er heile og nogde tilbake etter ei veke i nord, kjem bilde og tekst paa laurdag. Snakkast daa!

Winneba!

Etter noen ganske slappe uker med lite energi pga diverse sjukdom foler vi oss begge endelig ganske friske! For en herlig folelse!

Etter vaart 5. sjukehus besok paa fredag (denna gangen bare en sjekk i accra)kom vi hjem til et fullstendig kaos i Kwakukrum. Vi hadde plutselig fatt ett nytt vindu paa rommet vaart! Men det betydde at alle tinga vaare var spredd rundt omkring utafor huset (the palace) til hovdingen. Senga til Jorunn var plukka fra hverandre og alt var fryktelig stovete! Men det gjor godt med litt ekstra frisk luft. Det er omtrent den varmeste tida paa aaret naa i Ghana, og varmen begynner aa plage oss en del igjen, og vatnet i bronnen er ikke lenger klart. Vi gleder oss til regntid!

Sondag reiste vi til kysten til en by som heter Winneba i lag med Anna og en gjeng med svensker. For et fantastisk hotell! Det var reint, lakena var kvite og vifta fungerte! for ikke aa snakke om en dusj som det faktisk kom vatn fra! Vi var i ekstase hele gjengen. Stranda var og nydelig med flotte palmetraer og nesten ikke en levende sjel bortsett fra oss. Dessverre hadde vi nok litt for store forhaapninger til kveldens maaltid. Vi tenkte vi kunne unne oss en pizza for en gangs skyld, men det tok 2 timer for vi fikk den og den smakte deig. Pizza er ikke en spesialitet i Ghana.

Til tross for en daarlig pizza reiste vi mandag tilbake til Kwakukrum med masse energi. Det hjelper masse at den nye Madamen som lager mat til oss er ei flott dame! Ho snakker ikke saa masse engelsk, men ho lager god mat og ungene er kjempeglade i ho og kaller ho mamma. Herlig!

I morgen reiser vi nordover til Kumasi, Tamale og Mole national park for aa se litt andre deler av Ghana. Det skal visst vaere veldig annerledes der enn det er her i sor. Forhapentligvis faar vi sett noen spennende dyr paa en ekte afrikansk safari!:)

Naa gleder vi oss til obronimote og aa spise fanice!

Haha, maatte skifte dekk paa veg til Volta. Ikkje uvanleg her i landet.

Marsjering og Volta-tur

Marsjering paa 6.mars. Skikkelig flinke!


Apekatt


Ein antastisk foss i Volta-regionen. Beste badet i Ghana!


Jollof paa plastpose. Namnnam!


Fanice - kan takke den for at vi klarer oss bra i Ghana

God bless our home land Ghana

Daa var det onsdag igjen, og vi hadde tenkt aa legge inn bilde fraa Volta og feiring av nasjonaldag. Det maa bli neste gong, daa vi kom rett fraa Accra i dag. Kjersti blei kvitt malariaen, men pga utslett over heile kroppen, maatte vi ta oss ein ny tur paa sjukehus. Der fekk ho to posar intravenost, pluss ymse anna, men det hjalp ikkje stort. Tina, vaaar Big Black Mama, raada oss difor til aa komme til hovudstaden. Vi heiv oss rundt, og kom oss paa sjukehus der. Legane hadde litt meir peilig, og dei kom fram til at utsletta var reaksjon paa malariamedisinen. Etter to netter med vifte er forma litt betre, og vi er paa veg tilbake til landsbyen. Fredag maa vi igjen til Accra for aa reise paa kontroll, men det er bra det blir gjort skikkeleg. Eg, Jorunn, har vore gjennom ei lita matforgiftning, men er frisk som ein fisk igjen.

Utanom sjukehusbesok og pleiig av daarleg helse, har vi sidan sist feira nasjonaldagen. Det var ikkje likte stort som heime i Noreg, men skuleungane i landsbyen fekk vist fram marsjeringskunstane sine, og ungane paa barneheimen blei lukkelege av kjaerlighetane vi hadde kjopt til dei. Vi har ogsaa sendt heim Amy fraa nabolandsbyen, og ei svensk jente har komme til. Det gjer ikkje spraakforvirringa mindre, og vi maa konsentrere oss for ikkje aa snakke norsk til engelskmenn, og engelsk til svenskar. Moro.

Sjukehusbesok og tur til Volta-regionen

Sidan sist vi blogga, har det skjedd mykje. Det begynte same dagen, med at eg plutseleg vart veldig slapp, og kom meg saa vidt heim til Kwakukrum. Der maalte eg feberen til 40.4,og folte meg ganske saa elendig. Dermed blei det sjukehusbeok paa sondag. Spennande! Vi vart positivt overraska,og folte at alt gjekk rett fore seg. Blodproven kom fin tilbake, men eg fekk salt for dehydrering, og dei ville setje meg paa antibiotika. Blei fort piggare, og den planlagde turen til Volta-regionen blei gjennomfort maandag-fredag. Vi var i alt 12 frivillige ilag desse dagane, noko som var veldig kjekt! Sidan vi var saa mange, nytta vi oss av private trotroar(minibusssar), og vi kom oss dit vi ville. Vi besokte verdas storste demning, eit heilt fantastisk fossefall(vi fekk endeleg eit kjolig bad) og masse apekattar. Elles kosa vi oss med eit par restaurantbeok, og god gatemat. Kjekt aa sjaa igjen folk fraa introduskjeonsveka! Daa vi kom heim att paa ferdag, hadde Kjersti vore ganske saa slapp eit par dagar, saa laurdag tok vi turen til sjukehuset igjen. Dei kjente oss igjen, og vi fekk same gode (i allefall i Afrika-standar) behandling, men denne gongen kunne dei konstantere malaria og bektriell infekson. Kjersti fekk dermed intravenost, medan eg forhit og dit og skaffa medisinar. Nifse greier, men ho blir betre og betre for kvar dag som gaar.

Sidan sist har vi ogsaa hatt besok av 5 engelske frivillige paa barneheimen, faatt do over doen vaar (slik at det gaar an aa sitte og late att lokket),og ei ny dame har komme for aa koke for oss. Gode greier!

Omvisning i Kwakukrum

Dette er soverommet til ungene. Her ligger de paa matter paa gulvet.

Dette er bronnen. Her henter vi vann naar pumpa er stengt.

Her er leieboeren vaar som stort sett holder seg paa doen.

Dette rommet fungerer som soverom, klesskap og oppbevaring av mat.

Klasserom paa den offentlige skulen.

Dodora.

Klasserommet til de minste ungene, 2 til 7 aar.

Klasserom og spisekrok for de storste ungene, 8 til 12 aar.

aaah, her er doen vaar. Her har tar vi ogsaa vaart daglige bucketbath. Vi er de eneste brukerene denne fasiliteten. Andre gaar paa do i jungelen, paa soppeldynga i utkanten av landsbyen eller der det ellers matte passe. (hvor som helst)

Fantastisk vannmelon! Mange takk til Mr. Seth!

landsbyen vaar

Her er huset til hovdingen i landsbyen. Rommet vaart er dora helt til hoyre. Luksus i forhold til mange.

Dette er veien til nabolandsbyen, Abam, der det er mulig aa ta taxi videre til Nyanoa og resten av verden. Rekorden var er forresten 9 personer i en skranglekasse av en taxi.

Her henter vi vann. Det er ikke langt aa gaa, men noen ganger stenger de av pumpa. Da maa vi gaa litt lenger til en bronn for aa hente vann.

Dette er fotballbana. Her spilles kamper opp til andre divisjon, visstnok. Legg merke til nedoverbakken. I bakgrunnen ser dere den offentlige skulen i landsbyen, men til og med den er for dyr til at alle har raad til aa gaa der.

Vaart kjaere rom. Nattesovnen vaar er stadig avbrutt av myggnetting som detter ned (Jorunn) og planker som detter ut av senga (Kjersti)

Fantastisk!

Aaaah, i dag er vi to lykkelige obronier paa vei til obronimeeting! Fantastiske Mr. Seth, som jobber i syto, kom og henta oss i dag, og han hadde med seg masse frukt og gronsaker. Herlig! Han har etterhvert blitt vaar big black papa, han tar godt vare paa oss. Etter ei litt lang uke uten avbrekk, ettersom vi ikke var vekke i helga, gjorde det godt med litt oppmuntring. Saa naa ser vi fram til aa komme hjem igjen til et lass med vannmelon, banan, salat, squash, mango og ananas! Etter vi har spist oss mette paa is og yoghurtdrikk her i Swedru saa klart:)

(maatte bare uttrykke vaar glede og lykke foer tida vaar paa internett gaar ut. Paa lordag kommer det forhaapentligvis en mer detaljert oppdatering)

Cape Cost ++

Onsdag igjen, veken susar avgaarde. Har nett hatt langhelg paa Cape Cost, fraa fredag til maadag, saa det hjelper paa. Vi reiste sju stkt ilag, og hadde ei herleg helg. Besokte to fort fraa slave-tida, handla litt, aat is, og slappa av. Maandag besokte vi Kakum national park, noko som var veldig spennande. Der har dei ei rekkje hengebruer 45 meter over bakken. Dei er veldig smale, og vaivar i vinden, men det var ein stilig maate aa sjaa jungelen paa. Turguiden vaar, Still Alive, hadde eit passande namn.

Daa vi kom tilbake til barneheimen paa maandag, var der 5 nye ungar, saa det er nok aa henge fingrane i. Kommande helg skal vi vere i ro, spare litt pengar, og forhaapentlegvis faa blogga litt meir.

Middagstid:)


Vasking av skuleuniformar.


Slavefort paa Cape Cost.


Oss to i jungelen.


Kjerstio og hjerteknuserane Moses og Bebei.


Litt av hengebrua i Kakum.

Vincent lager mat
alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434007265315738562" />

De to minste ungene, Moses og Bebei
Det lille tunet vaart
alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434007253952053538" />



Laerer Alwin har time med de yngste


Landsbyen vaar